In adversis sperat - (håp i motgang)

17-årige Leo må vekk fra Moskva. Det er farlig for ham å være der. Han har deltatt i kontra revolusjonært arbeid. Året er 1918. Bolsjevikene har kontroll over Moskva. Å nå Murmansk for å slutte seg til De Allierte er Leos mål. Togreisen nordover blir alt annet enn behagelig.
De kaotiske forholdene under Borgerkrigen skildres fra notatene til en som sto midt opp i det. Leos videre liv i en frivillig slavo-britisk Bataljon og senere i Den Hvite Armé blir en evig kamp for å overleve. Familiens valgspråk, In Adversis Sperat (Håp i motgang) blir Leos motto som han klamrer seg til.
Håpet er også det eneste de har med seg, de over 1000 russerne som flyktet fra Arkhangelsk 19. februar 1920 med isbryteren Kusma Minin. Bolsje-vikene fulgte etter og det kom til kamp i isen. Isbryteren kommer seg unna og flukten havner i Norge.
Maria Aleksandra Joukoff Kalamaki dro til Paris for å studere og har jobbet i internasjonale bedrifter i inn- og utland.