Ishavsfarerne 1859.1909 er en bok om aktivitetene på Ishavet i seilskutetiden, og bygger i hovedsak på ishavsfarernes egne beretninger i brev, dagbøker og skipsjournaler. Andre viktige kilder er avisomtaler, seilingslister, tolljournaler og fangst- og forlisrapporter.
Dette er historien om de hverdagsheltene som hadde Ishavet som arbeidsplass for 100 til 150 år siden, og om fartøyene som førte dem nordover.
Dette var en periode i stor utvikling, hvor store deler av Arktis ble kartlagt. Vi følger utviklingen fra håndharpun til rifler med metallpatron, utvidelse av fangstområder fra Grønland i vest til Novaja Zemlja og Franz Joseph land i øst, overvintringene: Her er også historien om det store hamskiftet: overgangen fra ishavsfangst til selfangst.
Vi blir kjent med hva ishavsprodukter ble benyttet til, og hvordan råvarer ført inn av ishavsfarerne la grunnlag for industri i Europa.
Politiske konflikter, mytteri på fangstskuter, motsetninger og kamp mellom ulike næringsinteresser i Arktis blir belyst og dokumentert.
Boken inneholder også et stort personregister, med blant annet ishavsskipperne, harpunere, overvintrere og en oversikt over de fartøyene de seilte med fram 1909.
Kjell-G. Kjær forfattet i 2012 boka Tragedien i Svenskhuset sammen med Ulf Aasebø.
