Frimerket ble oppfunnet i 1840. De første var nøkterne, men etter hvert kom jubileumsmerker og minnesmerker over kulturpersoner. Slik er de blitt kulturmerker, som viser hvilke verdier utgiverlandet har. Når merkene reiser internasjonalt, fungerer de som landets visittkort.
Det normale er reklame for eget land. Noen staters frimerker avbilder overhodet som ikon ved alskens anledninger, slik at visittkortet ufrivillig sier: Diktaturstat. Ministater masseproduserer merker som inntektsgivende glansbilder.
Arabiske land reklamerer ikke bare for egen fortreffelighet. De fokuserer på Israels grusomhet, hylder kamp og feirer seier over en aggressor. Merkene er det motsatte av glansbilder: propaganda. De er så tallrike at bakgrunnsstudiet gir god kunnskap om konflikten mellom Israel og naboene. Som visittkort avspeiler merkene ideer og idealer i arabiske land.
Som kontrast har denne boken også med noen normale frimerker, som gir glimt av forholdet til Israel ellers i verden.
