Det store spørsmålet for England og Frankrike vinteren 1940 var hvordan de kunne få Hitler til å gjøre den strategiske bommerten å sende sine soldater til Skandinavia, for å holde dem unna det kommende oppgjøret på det europeiske fastlandet. Var angrepet på Norge så overraskende som norsk historieskriving hevder, eller var dette en kalkulert kjedereaksjon i en plan som var så utspeku.lert at det knapt er tenkelig?
England og Frankrike ble enige om et militært angrep på Norge og minelegging av Norges kyst den 28. mars 1940, og Hiltler fikk kunnskap om dette den 29. mars. De britisk ordrene om iverksetting av planen ble utstedt den 5. april, mens de enda var usikre på hva Hitler ville foreta seg. Hitler er bekymret for en stor Britisk-Fransk militær.styrke i Skandinavia som kan true hans egen ubeskyttede nordflanke på kysten av Østersjøen.
Helgen 5.-7. april foregår det et opphetet diplomati i Stockholm. Sveriges utenriksminister mottok den samme diplomatiske noten som Norge, men tolket den som noe nær en britisk-fransk krigs.erklæring mot Sverige, og spør Englands ambassadør om det er slik at England erklærer krig mot Sverige? Den britiske regjeringen frykter at Sverige skal gå til full mobilisering og utløse en norsk mobilisering. Den britiske statsminister Chamberlain bestemmer seg for å bløffe Sverige bort fra sin ganske riktige forståelse av situasjonen for ikke å fremprovosere en norsk mobilisering. Dette kunne vinne tid til å minelegge kysten av Norge for å få krigen igang i Skandinavia.
Hvorfor møtte Kong Haakon britenes militærledelse og ambassadetopper den 6. og 7. april, etter at de britiske angrepsordrene på Norge var utstedt? Kongen var honorær Admiral i Royal Navy, som da seilte i full fart mot Norges kyst for å minelegge og ilandsette soldater i kystbyene.
Bokens kilder er blant annet basert på de britiske regjeringsdoku.mentene fra denne perioden og Kong Haakons egne dagbøker
