Bare ett annet folk enn det norske er nevnt i Grunnloven som eidsvollsmennene vedtok 17. mai 1814. Ifølge grunnlovsfedrene var jødene en så fordervet rase at de helt måtte nektes adgang til riket - som det eneste folkeslag på jorden. Her forteller Vebjørn Selbekk historien om Norges forhold til jødene og til Israel de siste 200 år. Det er en grufull fortelling om antisemittisme og stengte grenser i mellomkrigstiden, men også en dramatisk beretning om heroiske redningsaksjoner for jøder på flukt og norsk hjelp til å skaffe Israel atomvåpen. Samtidig er det en tankevekkende fortelling om Det norske arbeiderparti som en gang var det ivrigste israelvennlige partiet i hele verden, om Palestinakomité-lederen som hadde en kone som ble israelsk agent og om den økende antisemittismen blant norske muslimer. Boken er like engasjerende som en spenningsroman, men den er et viktig stykke historie - både norsk, jødisk og israelsk.
