På 1930-tallet bryter 17 unge gutter opp fra en norsk skogbygd for å bli sjømenn i handelsflåten. Når verdenskrigen bryter ut i 1939, mønstrer mange på allierte skip. De blir krigsseilere, noe de skal komme til å betale en høy pris for, med tapte ungdomsår, falne kamerater, fysiske og psykiske skader.
Skogsmatrosenes erfaringer er på mange måter representative for krigsseilernes historie. Noen er vitner til sjøslag mellom tysk og britiske skip, flere opplever torpederinger under konvoifarten som brakte viktige forsyninger til de alliertes krigføring. To er med på «Kvarstadbåtene» som forlater Gøteborg i 1942; den ene havner i tysk krigsfangenskap, den andre innrulleres i marinen, gjør tjeneste som «gunner» og deltar i de alliertes invasjon.
Sæther bygger på et bredt kildemateriale. Krigsopplevelsene skildres mot bakteppet av verdenskrigen som raser. Og det settes søkelys på den uverdige behandlingen etter 1945, en manglende forståelse for krigsseilernes traumatiserende opplevelser. Historikere har kalt deres innsats for Norges største bidrag til den allierte seieren.
