Kvinneopprøret på Bedehuset er en fri essayistisk biografi fra en norsk sørlandsby på 1950- og 60-tallet. I en tid da de moralske normer blant folk flest var grunnfestet i kirke og misjon. En påvirkning som uttrykte seg best i landsdelens dialekt med sine karakteristiske «bløde» konsonanter. Et salvelsesfullt språk på grensen til det erot.iske. For øvrig i skarp motsetning til den allmenne seksualfiendtlighet; fordømmelsen av utenomekteskapelige forbindelser, vielse av fraskilte, for ikke å tale om homofili.
Min danske adoptivmor og min norske biologiske mor danner et komplisert, men spenningsfylt morsbilde. Følelsesmessig på samme bølgelengde; utenfor de moralske sirklene løftes de opp i lyset fra et mørke de begge kjente. Innbyrdes sosiale forskjeller, forsterker kun det indre slektskap mellom dem i varm hengivenhet.
