Kvinner deltok i alle deler av motstandskampen under annen verdenskrig: illegal presse, flyktningetrafikk, etterretning, sabotasje, kurervirksomhet og mange andre aktiviteter. Fremst i rekken sto 104 kvinner som satte liv og helse på spill for Norges frihet. De havnet i nazistenes kvinneleir Ravensbrück, og åtte av dem kom aldri tilbake. Deres historie har imidlertid fått liten oppmerksomhet.
I denne boka nevnes mange, men tre følges spesielt: Kirsten Brunvoll, Sylvia Salvesen og Sonja Coucheron. Råskapen i Ravensbrück var helt på høyde med det mannlige norske konsentrasjonsleirfanger opplevde - sult, mishandling, tortur og gassing. Til sammen satt 123 000 kvinner i leiren, rundt 25 prosent døde.
«Det var en lang rekke kuvogner vi ble fraktet i, 60 kvinner i hver vogn. (-) Solveig, Helene og jeg hadde fått plass ved veggen. Det var stille i vognen. Alle satt i sine egne tanker. Ravensbrück lå bak oss. (-) Jeg fikk ikke sove. Det var vanvidd ganske rolig å la seg kjøre inn i døden uten å forsøke noe. Enn om jeg forsøkte å rømme. Det lot til at vakten sov. Jeg kunne langsomt nærme meg døren og kaste meg ut i en sving når toget gikk litt langsommere. Så kunne jeg gå til jeg traff en bondegård. Men om jeg brakk benet, så jeg ble liggende? Sett at jeg ikke fant fram til noe hus, men ble gående uten mat og drikke til jeg stupte og frøs i hjel -»
