Lademoen var arbeiderstrøket fremfor noe i det gamle Trondheim. Et strøk med yrende folkeliv, lekende barn, kjerringer bøyd over slitte sinkbaljer i full gang med klesvasken. Arbeidsledige menn på gatehjørnene i høylydt diskusjon om streiker og klassekamp. Det var trangt om saligheten og husene lå tett på begge sider innover Strandveien, og de små leilighetene rommet store familier. Dette til tross, minnes de fleste lamonitter oppveksten sin som farverik og full av spenning og moro som aldri ville ha blitt byttet mot en plass i sola på Singsaker eller Byåsen. Ungene hadde et eldorado av en tumleplass og hadde nok å ta seg til. Det hendte det kom til krig med ungene fra nabolagene. Da kom tresverd fram for å forsvare bydelens ære. Idretten var den store samlende kraft og hadde sin glansperiode før og etter andre verdenskrig. Lademoen kunne mønstre opp til 600 løpere i en bystafett. Idrettslagene drev med mye mere enn idrett. De arrangerte dans på lørdagskveldene, revyer og teaterforestillinger, og var et sentrum for politisk virksomhet. Svart-lamon hadde som navnet tilsier også sine mørke skyggesider med tuberkulose, arbeidsledighet og sult. Men fattigdommen vil aldri overskygge minnet om en lykkelig barndom.
