I mai 1941 begynner Lena å skrive dagbok. Til å begynne med skriver hun om sine drømmer og bekymringer, sin hemmelige kjærlighet Vladimir og sine dårlige karakterer på skolen. Men etter at nazistene beleirer Leningrad gjør hennes personlige historie mer og mer plass for krigen. Snart blir dagliglivet ulidelig tungt, og i dagboken skildrer Lena sult, fortvilelse og død både rundt henne og i hennes nærmeste familie. Den 8. februar 1942 skriver Lena: «I går døde min mor. Nå er jeg alene.» Dagboken slutter brått den 25. mai 1942, den dag Lena sier hun tror hun vil bli evakuert. Lenas dagbok gir et unikt innblikk i et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundrets historie. I løpet av de nesten 900 dagene beleiringen varte anslår man at nærmere en million mennesker døde. Lena overlevde og døde i Moskva 66 år gammel. Både historikere og litteraturkritikere har hyllet utgivelsen av Lena Mukhinas dagbok som en sensasjon - både som levendegjøring av historien og for den litterære kvaliteten.
