Hvordan var det å leve i en by som Lillehammer i årene 1940-1945?Det tyske militære nærværet var massivt. For flertallet av befolkningen gikk imidlertid livet videre omtrent som før, tross alle begrensninger av personlig frihet, og med en stadig tiltagende knapphet på nær sagt alle typer varer.Allerede sommeren 1940, etter krigshandlingene, ble det klart at byens innbyggere søkte trøst og oppmuntring i hverdagen i form av underholdning. En fotballkamp til inntekt for krigsinvalider, mellom byens dameturnere og medlemmer av Gamlekarenes skiklubb, samlet et stort publikum på Sportsplassen. Og tryllekunstneren Bernadotte Nordenstam, som mange trodde var i slekt med svenskekongen, fikk atskillige til å oppsøke Maihaugens friluftscene. Det samme var tilfellet da et stjernelag fra Chat Noir gjestet byen.Av stor betydning for befolkningen må det også ha vært at det lokale musikklivet skulle komme til å utfolde seg som før. Ja, Leif Ramsøy hevdet i en kronikk i Aftenposten at Lillehammer ikke lenger bare var dikternes og malernes by; nå kunne den også kalle seg musikernes by.Erik Bystad har i denne boken valgt å konsentrere seg om stort sett glemte, men ikke desto mindre interessante nyheter litt på siden av de store. Og da gjerne i forbindelse med kulturlivet, underholdningstilbudet og de ulike formene for humor som tross alt kunne blomstre i en uviss og dyster samtid.Livet i Lillehammer under krigen er rikt illustrert med collager av Finn Lande Andersen, portretter tegnet av forfatteren, og en rekke fotografier.
