Små samfunn skaper samhold. I uthavnene levde folk på 1800-tallet med avhengighet til havet, og de farer, savn og goder fiske og sjømannsliv førte med seg. Sjøfolkene tok med seg impulser hjem, de så i England og Amerika en ny og friere måte å forkynne Guds ord på.
I Rægevig skolekrets ble tanken om et eget bedehus født i 1877, og allerede året etter sto Revesand bedehus reist som det første bedehuset på Tromøy. Her var det høyt under taket for forkynnelse fra forskjellige kirkesamfunn, og beboerne i kretsen hadde sterk bevissthet om eget eierskap og rett til å bestemme selv. Her prekte leg og lærd, menn og kvinner.
Boka forteller levende om sterk gudstro, utrøttelig frivillig innsats, om samhold og mye moro. Fester, turer og basarer har gått hånd i hånd med alvorlige temaer og allmenndanning.
Revesand bedehus har i 144 år stått i sentrum i lokalsamfunnet, og fungerer fremdeles som både bedehus og grendehus
Medlemmene i redaksjonskomiteen, Finn Olav Andersen, Hans Petter Andersen, Tora Synnøve (Bitte) Ekedal og Randi Nilsen, har alle hatt barndom og oppvekst i nær kontakt med Revesand bedehus.
