I femti år har Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ført en tilbaketrukket tilværelse. I forskjellige møterom rundt om i regjeringskvartalet har flinke økonomer sittet rundt et bord med en bunke papirer og diskutert tabeller, definisjoner og beregningsmåter for lønn, prisvekst og konkurranseevne. Utvalgets rapporter har i femti år vært presentert som grunnlagsmateriale for påfølgende lønnsforhandlinger, uten fanfare, og som regel uten å vekke mye offentlig oppmerksomhet.
Anonymiteten til tross legger myndigheter og store organisasjoner i arbeidslivet i dag betydelig vekt på nettopp dette utvalget når spesielle trekk ved norsk lønnsfastsettelse skal forklares. Hvordan lønnen fastsettes og inntekt fordeles mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og mellom ulike arbeidstakergrupper, har dannet en av de tydeligste og mest formative konfliktlinjer i vår nære sosiale og politiske historie. Samtidig har det vært en stor underliggende enighet om hvordan lønnsutviklingen skal beskrives og analyseres, og, med få unntak, om når det er rom for større og mindre lønnstillegg.
Det tekniske beregningsutvalget har en nøkkelrolle i å forstå hvordan partenes virkelighetsforståelse har blitt til. Hva har det anonyme beregningsutvalgets oppgave egentlig vært? Hvordan har dets betydning utviklet seg over tid?
