Historien om Richard M. Nixon er på mange måter som et drama av Shakespeare. Her møter vi mannen som skruppelløst klatrer til maktens høyeste topp og deretter mister alt på grunn av den samme kynismen og umoralen som først hadde brakt ham dit. Denne boken gir et innblikk i en turbulent periode i verdenshistorien, med mange fargerike og merkelige personligheter. For dem som opplevde 1960- og 1970-årene, er det navn og hendelser som man kanskje hørte og leste om mens dramaet utspilte seg. Da får Nixons fall mange biter i puslespillet til å falle på plass, samtidig som forfatteren gir nye opplysninger og perspektiver. For den som bare har sparsomme kunnskaper om denne epoken i amerikansk politikk, gir boken en underholdende fremstilling av hva som kan skje når rå egeninteresse kamufleres som idealisme. Til syvende og sist var det Nixons egne lydbånd som felte ham. I det berømte TV-intervjuet med David Frost i 1977 sa han det slik: «Jeg felte meg selv. Jeg ga dem et sverd, og de stakk det i meg med glede.» Men typisk nok la han også til: «Og jeg antar at hvis jeg hadde vært i deres sted, ville jeg ha gjort det samme.» Nixons politiske karriere var bygget på retorikk fra begynnelse til slutt. Bak i boken presenteres derfor et utvalg av hans mest berømte taler. De var i og for seg både velskrevne og effektive, men når man samtidig vet hva Nixon stod for, blir de først og fremst en oppvisning i politiske floskler.
