Hagebruket var en sentral del av klosterdriften i middelalderen. I urtehagene dyrket nonner og munker marsfiol for god duft og mot feber, malurt mot smerte, ask mot gikt og bulmeurt som bedøvelsesmiddel. I frukthagen stod det eple- og kirsebærtrær. Planter ble dyrket for mat, medisin og andre nyttige formål. Etter at klostervesenet ble lagt ned i forbindelse med reformasjonen i 1537 stanset hagedriften opp og klostrene ble forlatt.
Men mange av klosterplantene finnes fortsatt! I Norske klosterplanter presenterer botaniker Per Arvid Åsen en historisk oversikt over de 31 norske middelalderklostrene og deres hagebruk. Gjennom flere besøk ved alle klosterlokalitetene har han kartlagt flora og vegetasjon i og rundt alle ruinene, og satt sammen med et stort litteratur- og kildearbeid presentes det her en unik oversikt over de norske klosterplantene, deres bruk og historie.
