Etter at kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og året etter ble helgenkåret, ble den historiske datoen oppnevnt til offisiell kirkehøytid til minne om hans kristningsverk og martyrdød. Og i middelalderen var feiringen av Olavsdagen (Olsok) i Nidaros landets største kirkefest, da pilegrimer i tusentall fra hele Norden strømmet til messer i helgenkongens gravkirke for å tilbe og søke legedom.
Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet brøt med pavekirken og straffet helgendyrkelse, men mye av den gamle Olsokfeiringen lot seg ikke utrydde og levde videre i folke.kulturen. Derfra ble den hentet frem igjen da mange kjente nordmenn på 1800-tallet tok Olsokdagen og Olavsarven i bruk igjen i den kampen landet førte for å frigjøre seg fra unionen med Sverige og styrke sin egen identitet. I det 20. århundre skjedde en renessanse for Olsok både som kirkelig og folkelig høytid, som bare ble avbrutt av nazistpartiets totalitære annektering av Olavstradisjonen under den andre verdenskrig. Stort sett var og er stat og kirke enige om at formålet med Olavsfesten først og fremst skal være å akte det verdigrunnlaget for kongeriket Norge som hellig-Olav i sin tid og mer enn noen annen innførte.
Den historiske fremstillingen denne boka gir av Olsok.feiringen i Norge baserer seg på et svært omfattende kildemateriale som spenner over hele tidsrommet og der alle perioder er representert. En så utførlig monografi om denne nasjonale og folkekjære, men også omstridte årshøytiden, er ikke skrevet tidligere.
