Den omfattende flyttingen av levninger etter døde sovjetiske krigsfanger som fant sted i 1951, ble kalt «Operasjon asfalt». De døde ble flyttet fra de mange lokale gravplassene spredt over hele Nord-Norge til et felles krigsgravsted på Tjøtta på Helgelandskysten. Operasjonen var nær knyttet til den kalde krigens politikk, og var et resultat av mistenksomhet og frykt for russisk spionasje fra norsk side.
Forfatteren beskriver årsakene til at sovjetiske krigsfanger døde, det norsk-russiske samarbeidet vedrørende flyttingen av gravene, gjennomføringen av selve «Operasjon asfalt» samt reaksjonene fra lokalsamfunn og andre. I tillegg skildres forvaltningen av jugoslaviske og polske krigsgraver i etterkrigsårene i regi av norske myndigheter og hva som har preget minnekulturen knyttet til de østeuropeiske ofrene etter andre verdenskrig. Tyngdepunktet i boken er imidlertid lagt på de sovjetiske ofrene for tysk brutalitet i Norge.
Marianne Neerland Soleim er instituttleder for Barentsinstituttet ved UiT Norges arktiske universitet i Kirkenes.
Hun har tidligere blitt kjent som forfatter av en av ti bøker som ble kåret som de ti viktigste om andre verdenskrig, med ei bok om et beslektet tema: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945, Antall, organisering og repatriering, Oslo 2009.
