Pionerene i ergoterapifaget hadde en ukuelig tro på betydningen av aktivitet. De var modige som våget å være de første som utdannet seg og praktiserte som arbeidsterapeuter i Norge.
Gjennom pågangsmot og gode eksempler la de grunnlaget for et fag som har fått en naturlig plass i norsk helsevesen.
Fortellingene gir et levende bilde av hvordan det var, fortalt av dem som selv var til stede, fra det første kullet med arbeidsterapeuter ble uteksaminert i 1952 og fram til faget i 1975 fikk autorisasjon, samtidig som tittelen ble ergoterapeut.
Siktemålet for yrket har stadig vært i utvikling, fordi det gjenspeiler samfunnets holdning til funksjonshemning.
-I 50-årene var målet å finne beskjeftigelse for funksjonshemmede.
-I 60-årene ble det viktig at alle som var i stand til det, skulle hjelpes tilbake til arbeidslivet.
-I 70-årene la vi hovedvekten på å hjelpe pasientene til å klare seg mest mulig selv. Vi var opptatt av forebyggende arbeid ? å unngå at funksjonshemning oppsto.
