Presten Sigmund Feyling regnes for å ha vært en av de mest sentrale nazistene i Norge under annen verdenskrig. Som ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet i Quisling-regjeringen levde han opp til renomméet som den egentlige kirkeministeren. Feylings sjef, kirke- og undervisningsminister Ragnar Skancke, var den siste nordmannen som ble henrettet. Antakelig var Feylings rolle under okkupasjonen en sterkt medvirkende årsak til at Skancke ble dømt til døden. Samtidig som Norge var det eneste tyskokkuperte landet hvor en helnasjonal regjering ble tolerert, prioriterte Hitler Norge høyt i kampen for å nazifisere det sivile samfunnet. Ministerpresident Vidkun Quisling fulgte opp denne linjen gjennom å utfordre kirken og skolen kraftig. Kirkens institusjonelle stilling ble særdeles viktig i fraværet av de øvrige samfunnsinstitusjonene som Kongehus, Regjering, Storting og Høyesterett. Det har aldri tidligere vært skrevet en biografi om Feyling og hans sentrale rolle i nazifiseringen av det norske samfunnet. Boken er basert på blant annet et stort omfang av nye opplysninger som ble tilgjengelige da Riksarkivet åpnet sine landssvikarkiver, og informasjon hentet fra Feylings omfattende private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Denne boken viser hvordan den ambisiøse presten fra Egersund ble et effektivt og farlig redskap i nazistenes tjeneste.
