Forfatteren gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. I boka gir han et bilde av hvordan det var å leve i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen. Et samfunn hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.
Elling Vatne f. 1944, er fra Kåfjord i Nord-Troms. Gjennom en lang yrkesaktiv karriere har han vært ansatt i en rekke offentlige virksomheten flere steder i landet og innen alle de tre forvaltningsnivåene, kommune, fylkeskommune og stat. Han har arbeidet både innen undervisning, i helsevirksomheter, som helse- og sosialsjef og for øvrig deltatt i en rekke prosjekter. Han er utdannet sosionom og har cand.mag. grad i samfunnsvitenskap.
Som kulturinteressert har han vært beskjeftiget med lokal historie.
