Fjorten år gamle Sophie sto ved et gods i Skåne, en desemberkveld i 1573. Broren, Tycho, siktet mot vinterhimmelen med en vakker messingkvadrant, et astronomisk instrument. Månen ble rød over dem. Hun hjalp, mens han målte formørkelsen.
Astrologen og kjemikeren Sophie Brahe (ca. 1559-1643) hadde oppskrifter på alt fra pestmedisin til de vises stein. Hun konstruerte en hage som imponerte de lærde, og var ekspert på slektshistorie. Hun ble betrodd vakre bøker og hemmelige formler.
I Europas lærde miljø var hun en mentor som andre søkte råd hos. I dag er hun nesten glemt.
Gjennom brev og arkivkilder trer Sophies fengslende historie og tidsepoke frem. Var det mulig for en kvinne å bli lærd i en tid da mange trodde jorda sto stille og at vitenskap var for komplisert for kvinner?
