Roger Albrigtsens «Stillheten som vitne» er en sterk og nødvendig bok. Den er en slags oppsummering av hans tidligere utgivelser, men den er også en fordypning: femti korte refleksjoner, alle bygget over samme struktur, samme liturgi. Det gir boken en rytme som passer en vandring gjennom minnene til en hel landsdel.
Albrigtsen reflekterer over
...Les merRead more about review stating En nødvendig bok bilder som viser finnmarkinger i krig, tvangsevakuering, brenningen, flukt og gjenoppbygging. I sorg og glede. Språket er kort, presist og konsist. Bildene er gode, skriften er stor, og formen er tilgjengelig. Men det beste med boken er betraktningene hans. De er poengterte, varme, og skrevet med en dyp respekt for menneskene som bar disse historiene.
Tvangsevakueringen og brenningen var Norges største menneskeskapte katastrofe. En hel landsdel ble lagt i aske. 49 000 mennesker ble tvangsevakuert, 23 000 ble igjen i et utbrent land. 75 % av alle materielle krigsskader i Norge var i Nord Troms og Finnmark. Det var overveldende, dramatisk og dypt traumatisk — men der var også samhold, omsorg, kjærlighet og solidaritet. Gjenoppbyggingen var en kraftanstrengelse, både for enkeltmennesker og for nasjonen.
Jeg har selv skrevet en roman om tvangsevakueringen. Derfor treffer Albrigtsens refleksjoner ekstra sterkt. Han skriver også på basis av sanne historier — historier han har samlet gjennom mange år, fra mennesker han har møtt, lyttet til og gitt videre. Han skriver om barn, foreldre, gamle som ble etterlatt, og om hvorfor så mange ikke snakket om krigen da den var over.
Stillheten som vitne er en bok som gjør historiene synlige, slik at de varer. Jeg anbefaler den. Du vil bli berørt. Les mindreRead less about review stating En nødvendig bok