Hannah Arendts Totalitarismens opprinnelse utkom første gang i 1951. Selv om det nå er mer enn 70 år siden, taler verket direkte til oss i dag. Hvorfor? Det korte svaret kan være at også vi lever i det hun kaller en mørk tid for menneske.heten. «Aldri har vår framtid vært mer uforutsigbar, aldri har vi vært så avhengige av politiske krefter vi ikke kan stole på vil følge den sunne fornuften og selvoppholdelsesdriften - krefter som ser ut til å være ren galskap vurdert ut fra andre århundrers standarder,» skriver Arendt innledningsvis.
Totalitarismens opprinnelse er likevel ikke et pessimistisk verk om verdens undergang: «Denne boken er skrevet mot en bakgrunn av både hodeløs optimisme og hodeløs fortvilelse. Den hevder at framskritt og undergang er to sider av samme medalje, at begge beror på overtro, ikke tro». Å tro på framskrittet, eller å tro at verden går under, er bare overtro.
Det Hannah Arendt setter isteden, er verken tro eller overtro, men analyse og forståelse av historien: Hva skjedde, og hvorfor? Vi lever nemlig i tomrommet, eller mellomrommet mellom fortid og framtid. Det gjelder å forstå historien for å avverge framtidige kata.strof.er, ved å tenke og handle politisk.
Totalitarismens opprinnelse er Arendts første, skjellsettende bidrag til dette. Verket beskriver utviklingen av totalitære styresett med vekt på nazismen og stalin.ismen i sammenheng med antisemittisme, rasisme og imperialisme. Men det er ikke bare slike totalitære bevegelser vi må være på vakt mot; Arendt analyserer også det politiske livets forvitring i den moderne verdens liberale demokratier. Et annet hovedtema står også fram: flyktningers status og (manglende) menneskerettigheter.
Oversettelse og forord ved Arild Linneberg og Janne Sund.
