Forsøksgymnaset startet som et skoleopprør i 1967 og ble en alternativ skole, eid av Oslo kommune. Den ble spådd et kort liv. Og utrygt ble det, men ikke kort: Et tredels århundre hittil, under 3 forskjellige skolelover. Og hittil på fire steder: Tøyen, som var for trang; Hammersborg, som måtte rives; Lakkegata, som måtte selges; Linderud, som må få plass til ny mediaskole. Sinsen femte, fra høsten -02.
Forsøksgym har alltid måtte slåss for å overleve. Et par tusen elever og over hundre lærere har jobbet der. Skoledemokratiet har hele tiden vært det viktigste. Strukturen fra -67, Oslomodellen for skoledemokrati, har vist seg robust og har i hovedtrekk vært uendret, med A-møte og Råd med ukentlige møter, og årlig valg av skoleleder. Fagforsøk har vært drevet omtrent hele tiden, og i nesten alle fag. De var viktige for lærerne,
elevene, skolen vår, og hele skoleverket. Matematikkforsøkene hadde som en målsetting å forberede for den datautviklingen som vi visste ville komme. Lettest er det å vurdere dataforsøkene. De førte til at skoleverket alt fra -69 fikk planmessig undervisning i elektronisk databehandling, med det første lærerkurs og den første offentlige eksamen i 1970. - før Tyskland, Frankrike og resten av Norden. Det var egentlig rimelig, for Norge var også først ute med å få seg en elektronisk datamaskin og tilhørende fagmiljø.
