Veinettets utbygging og funksjon som en del av moderniseringen av norsk samfunnsøkonomi og infrastrukturer i perioden 1850 til 1920. I tråd med de endringer og omveltninger moderniseringen førte med seg, endret også veinettets rolle og betydning seg. Fra om lag 1850 ble det bygd nye veier og broer, det ble strukket telegraflinjer, den første jernbanestrekningen åpnet i 1854, dampskipsfarten langs kysten og på de store innlandssjøene ekspanderte og det ble bygd nye, steinsatte veier for transport med hest og vognredskap. De første bilene kom i bruk i Norge i 1895-96. Stortingets bevilgninger til investeringer i infrastruktur på samferdselsområdet steg fra 0,5 prosent av BNP i 1865 til 2,5 prosent i 1910. Den overordnede problemstillingen blir å beskrive veietatens plass i moderniseringsprosessen, deriblant ingeniørens stadig større sentral rolle i samfunnsutviklingen.
