Vi lager barn - reproduksjon gjennom 500 år

En vakker sommerdag i 1629 giftet Else Grubbe seg med Joachim Beck. Det var hennes skjebne i livet å føde barn. Ansvaret for et heldig utfall, og et friskt barn, lå hos Gud. Den gifte kvinnen ble sett på som Guds redskap for barneavl.

Katti Anker Møller kjempet mot dette kvinnesynet da hun argumenterte for det frivillige moderskapet. Mennesket var ikke bare natur - det å lage barn måtte kultiveres.
I 2015 var det ikke lenger en skjebne å få barn. Barn ble valgt. Ansvaret for at det lyktes lå hos individet selv.

I «Vi lager Barn» spør Eivor Andersen Oftestad hvordan samfunnet har regulert reproduksjon gjennom 500 år. Historien handler ikke minst om en utvikling hvor mennesket løsriver seg fra gamle idealer og nå står overfor helt nye valg. Den handler også om de som har vært barnløse, om de som til enhver tid har vært uønsket, og til syvende og sist om livet selv.