Åpenhet har lenge vært et slags sesam-sesam, trylleformularet for medie- og informasjonshåndtering. Men når krisen rammer skulle mye vært gjort på forhånd som har med langt mer enn åpenhet å gjøre. Det er ofte slik at vår informasjon trengs aller mest når vi vet minst. Når mye av det du sier må baseres på antakelser og usikre forutsetninger. Når du må dobbeltsjekke fakta mens situasjonen fordrer raske avgjørelser og pressekorpset venter på bakgrunnsinformasjon, krisefakta og kommentarer. Da settes vår evne til å kommunisere virkelig på prøve. Da er ikke spørsmålet om du skal være åpen eller ikke. Da er spørsmålet hva slags risikokommunikasjon som har gått forut, hvilken tillit du har bygget opp og hvor godt du klarer å kommunisere slik at du treffer publikum hjemme med empati, forståelse og fornuft. Denne boka er et forsøk på å oppsummere erfaringer og trekke frem relevante studier. Boka kan være nyttig både for kommunikasjons- og informasjonsarbeidere, og for andre som er opptatt av hvordan man forbereder seg på risiko- og krisesituasjoner.
