Hvordan skal kirken og kristne forholde seg til muslimene - og til islam som religion? Dette debatteres stadig oftere. Dagfinn Stærk viser i Ansikt til ansikt at vår tid har mye å lære av kristnes erfaringer den gang muslimene la under seg kristne landområder øst, sør og vest for Middelhavet. Han tar oss med tilbake til sverdets erobringer og undertrykking, til kristnes martyrium og tidvise mot til kritikk.
Johannes av Damaskus (675-749): «Så har vi ismaelittenes sekt som villeder mennesker.»
Mange kristne valgte å konvertere. Hvorfor? Samtidig hører vi også om respekt og meningsfulle dialoger. Og nyansene kan overraske, også i dag:
«Da vi en gang gikk forbi Bragernes kirke i Drammen, så jeg at han tegnet seg med korsets tegn.
Jeg sa: Hvorfor gjør du det, bestefar? Er ikke vi muslimer?
Han svarte: Men dette er også mitt gudshus.»
Stortingspresident Masud Gharahkhani
Stærk berører i sin fjerde utgivelse dagsaktuelle utfordringer. Vi har lett for å videreformidle både fordommer og feil; ex-president Barack Obama, av alle, gis som eksempel på det. Et relevant spørsmål til ettertanke er: Ville våre kristne fellesskap hatt kraft nok til å overleve under 1400 år med muslimsk styre? Vi leser om utfordringene kristne ungdommer i Irak står ovenfor i dag. Og selv om vårt globale perspektiv er vant med land der islam er dominerende religion, er det et tankekors at de første kristne misjonærene til Kina kom fra Persia, dagens Iran -
Dette er kirkehistorie samlet for første gang på norsk - og som virkelig angår oss!
