Et «politisk vesen» er, i aristotelisk forstand, en som vet at mennesket må inngå i et organisert fellesskap for å leve godt. I kristen forstand er mennesket også noe mer: Med Gregor av Nazianz' ord er det et «vesen som blir guddommeliggjort». «Mennesket er i stand til å tenke rasjonelt, så til å dele sin tanke med andre. Det kan utlegge hva som er tjenlig og utjenlig, rettferdig og urett, godt og ondt. Ved å dele meninger er det i stand til å bygge fellesskap bevisst», slår biskop Erik Varden fast. Hva er det da, i vår tid, som hindrer oss i Å FINNE SAMMEN i liv.nærende samfunn? Hvordan skal vi forstå ensomheten som florerer rundt oss? Er det et problem at vi har færre litterære referanserammer enn før? Hva skjer med fellesskapet når vi henfaller til syting og klaging og lar «pukking på rettigheter og krav» være limet som binder oss sammen? I bokens tre essays søker den katolske biskopen og cisterciensermunken svar, og «som en etterklang» følger tre prekener - «forsøk på å gjøre et kristent samfunnssyn konkret».
