En god venn av Nathan Brown, en anerkjent pastor, sjokkerte både menighet og andre da han annonserte at han ville prøve å leve ett år uten Gud. Senere har det vist seg å bli flere. Denne hendelse trigget Nathan til å reflektere over eget trosliv.
Men Nathan har bevart vennskapet til tidligere medtroende, Ryan Bell, som til og med har skrevet forordet til boken. Der skriver han bl.a. Sannsynligvis er boken du nå holder i hånden, blant de mest hederlige forsøkene på å hanskes med en tro omgitt av tvil på alle kanter. Jeg har aldri lest noe lignende. Det er sjelden en kristen åpent innrømmer hvilke utfordringer kristentroen innebærer, og attpåtill - uten overmot - forklarer hvorfor de likevel mener troen er verdt å forsøke seg på.
Nathan skrive i bokens første kapittel: Hvorfor jeg prøver å tro handler altså om at jeg vil dele noen av mine personlige svar som har hjulpet meg til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro og hvorfor jeg stadig fortsette med det til tross for alle utfordringer og skuffelser. Sammenlignet med Ryans eksperiment med ateisme er dette et eksperiment med tro. Eller rettere sagt, det er mine notater fra trosforsøket etter hvert som jeg har forsøkt å leve og foreta små og store valg i tråd med det som er viktig og godt, og velge hvordan jeg vil håndtere de erfaringene som livet deler ut - kjærlighet og sorg, smerte, ønsket om å være betydningsfull, oppvekst og aldring.
