Å være sønn av Billy Graham var langt fra enkelt. Noe Franklin forteller åpenhjertig om i sin selvbiografi Opprøreren. Ikke før han hadde blitt tjueto var han endelig fortrolig med å hete Graham. Franklin husker en barndom som var både lykkelig og vanskelig. Her finnes varme minner fra jakt og utflukter med sin far i fjellene. Men det er også minner om mordtrusler mot faren og de evinnelige turistene, som prøvde å titte inn gjennom vinduene for å få et glimt av Billy Grahams liv og hjem.
Helt fra Franklin var en ung mann, rømte han fra Gud og fra offentlighetens store forventninger til ham som eldste sønn av vår tids mest kjente forkynner. Tenårene og ungdomsårene var fylt av fyll og slåssing, konfrontasjoner med politiet og endelig utvisning fra college. Men så en kveld på et hotellrom i Midtøsten, ble Franklin innhentet av Gud, og Grahams destruktive liv ble fra dette øyeblikket forvandlet til et kreativt eventyr til Guds ære. Den sentrale skikkelsen i denne boken er imidlertid Gud.
Franklin Graham selv begynner boken med disse ordene: Jeg deler min livshistorie, ikke fordi jeg tror det er noe veldig spesielt med den, men fordi jeg vil at du skal forstå hvor stor og mektig Gud er til å bruke ethvert menneskes liv for å oppfylle hans hensikter. Hvis det er noe spesielt med min historie, er det ikke fordi jeg er sønn av Billy og Ruth Graham, men fordi jeg er sønn av den levende Gud.
