Englevakt ble gitt ut første gang i 1994 (Vidarforlaget). Boken innstiftet en ny litterær sjanger, og åpnet en sidedør inn til eldreomsorgens etikk. Handlingen er lagt til et aldershjem i Nord-Norge i 1980-årene. Hovedpersonen er sykepleier. Hennes refleksjoner knyttet til møtene mellom beboere og pleiere er historiens røde tråd. «Kanskje unnslapp en basill. Men de holdt den unna sjelen. Der sykdom starter, tenker Nino. Hun lukker døren. Innenfor er Marie, som spinner tråder fra seg selv og ut. Vel mottatt. Det blir nøster av det. En pleier og en gammel dame, beriket og belivet. Rede til å strikke hjertevarmere for utlån.» Forfatteren er selv sykepleier. Hun sier: «En helhetlig omsorg betinges av vår evne til å se. Som helsearbeidere trenes vi i å observere. Men hvem trener oss i å se? Å se handler om etikk, som innbefatter holdninger og vår evne og vilje til selvutvikling. Dette er et stort tema, men samtidig enkelt i sin essens: Å se handler i sin dypeste mening om vår evne til å utvise kjærlighet.»Boken henvender seg både til helsepersonell, politikere og den allmenne leseren.
