Et skip har vanligvis en levetid på 25 til 30 år før rust, slitasje, mangel på reservedeler og høyre driftskostnader gjør det uøkonomisk å drive det. Løsningen blir hugging. Med skjærebrennere og maskiner blir skipene gradvis skåret ned fra topp til kjøl. Stålet, som utgjør det meste av skipet, blir smeltet og laget til nye produkter, og utstyr av alle slag fra skipene blir solgt og brukt på nytt. Skipsopphugging blir derfor ansett som en bærekraftig virksomhet, som reduserer behovet for utvinning av jernmalm og bruk av energi.
Det eksisterer over 50 000 handelsskip i verden. Hvert år hugges nærmere 1500 av disse de fleste i land som Kina, India, Pakistan, Bangladesh og Tyrkia. Etter siste krig ble det skrapet skip ved nærmere ti norske opphuggingsverksteder. Grimstad Ophugnings Co. Var ett av dem hvor Christiania Spigerverk var en viktig aktør, som kunne få 25 millioner spiker fra et skip hugget i Grimstad.
