Hvordan ble et lite lokalsamfunn under Hallingskarvet en av landets største og viktigste alpinbygder?
Denne boka starter i årene før 2. verdenskrig, da Skiforbundet mente alpint var en sport for pyser, kvinner og barn. Etter hvert kunne de under sterk tvil anerkjenne utfor som en sport for mannfolk.
Men da tanken om «svevebane» på Geilo ble lansert i 1935 var det ingen vei tilbake for alpinsporten. Geilingene så raskt at et alpint skisenter ikke skapes gjennom kun noen heiser oppe i lia.. Leseren får innsikt i hvorfor det tok 19 år å få bygget taubanen på Geilo. Her finnes også full oversikt over heiser og bakker på Geilo og omegn, når de ble anlagt og hvem som stod bak. I tillegg til heiser så geilingene behovet for et variert overnattingstilbud, gode kommunikasjoner og et allsidig servicetilbud med spisesteder og butikker.
Geilo har en unik dugnadsånd som gjennomsyrer historien. Den viste seg godt da det ble arrangert World Cup-renn i 1990. Snøen lavet ned natten før, men klokken fire om morgenen kunne man høre lyden fra titalls snøfresere oppe i bakken. Det var ingen grunn til å gi seg til tross for uværet!
Bli kjent med de største alpinistene fra Geilo, kjendisene, skibomsene og afterskikulturen!
