Knuts hus er en fortelling fra bygda, basert den store endringen som skjedde i 1980-årene. Den omhandler bygdeliv i mange fasetter, fra kjærlighetshistorier til en lensmanns erfaringer og til religiøs påvirkning. Sentralt i historien står et hus, Knuts hus, som et sted der det utspiller seg ting som er viktige. Gårdsdrift som hadde holdt liv i bygda i generasjoner, spilte etter hvert mindre rolle, og ble erstattet av andre samfunnsfaktorer. Noen måtte tenke nytt.
"Gårdstunene var ganske like. De ble dominert av store, avlange uthus. En gang i fortiden var det visst bestemt at de skulle være mørkerøde. De fleste bar preg av å være ute av drift. Den store nedleggingen av norsk jordbruk var for lengst i gang, og de siste bøndene kjempet en innbitt kamp mot tiden. Våningshusene var nesten uten unntak hvite, og ga et innbydende inntrykk av hvilke dydsmønstre disse skallene måtte romme. Et par paraboler forstyrret uskyldigheten og minnet om at en ny tid var i ferd med å bryte gjennom."
Konsekvensen av nytenkningen var for noen fatal, og de tviholdt på det gamle. Men det var umulig å stoppe utviklingen. Gode intensjoner, kultur og personlige relasjoner ble viktige. Det viste seg at bygda hadde verdier som tidligere ikke var høyt verdsatt, men som skulle bety mye i den nye tiden.
Knuts hus er en fiksjonsroman, men har mange gjenkjennende trekk
