Det er en stor utfordring å hente frem John Lorentzen, 54 år etter at han døde. Etterkommerne ønsket et historisk bilde av ham som Lofotsmeden. De visste minimalt om hans barndom og oppvekst, og overlot det til meg som forfatter å forske i dette.
Jeg hadde en god start, siden Lorentzen skrev ned en del notater som Johannes Rørtveit har tatt vare på. Dermed var det mulig å få tydelige glimt fra barndom i ytterste fattigdom, samt en ungdomstid som sendte kraftpluggen på de syv hav. Kirkebøker og lokalhistorie i gamle Astafjord, Ibestad, Andørja, Gratangen, Skånland, Salangen og Lavangen, inngår i søksområdet.
John Lorentzen bosatte seg i Kabelvåg og ble et midtpunkt for de mange. Han hadde kontakt med konger, et par statsministre, og en "tsar". Kjente næringslivsledere i inn- og utland ble også en del av hans tilværelse. Men fremfor alt ble han en smed av format som ble fiskernes støtte og venn. De kunne levere en sekk deler, som han satte sammen til en motor. Ja, det fantes ikke hans like i kongeriket.
Han hamret til sin ambolts glade sang. Humørsyk, glad, trist, men usedvanlig dyktig i sitt yrke. Alle fiskeriers mor, lofotfisket, hadde ikke vært det samme uten John Lorentzen, Lofotsmeden.
John Sverre Lorentzen, dagens leder av bedriften, ga meg frie tøyler til å skrive det som altså ble til boka Lofotsmeden og hans folk.
God fornøyelse!, John-Arne Storhaug
