Boka tar utgangspunkt i et hefte som forfatterens bestefar,Johannes Høva etterlot seg etter krigen. Han var lensmann i Nesbyen da andre verdenskrig startet og måtte raskt ta avgjørelsen om han ville melde seg inn i NS for å beholde jobben eller nekte medlemskap. Bestefar valgte å stå i jobben med de store kostnadene det medførte. Han spilte på mange måter en dobbeltrolle -noe som jeg er ganske sikker på reddet mange liv- blant annet tungtvannssabotørene i sin retrett etter aksjonen på Vemork. De gikk over Hardangervidda og inn på Nesbyen kommune og andre nærliggende kommuners område (Ål og Nore og Uvdal) for å komme seg i sikkerhet i Sverige. Innsatsen under kampene i Valdres og ikke minst hans opphold i konsentrasjonsleirer i Tyskland -ble da også naturlig å ta med. Det samme ble hans og mors innsats som tidsvitner etter krigen.