Dette er en kjærlighetshistorie fra den siste delen av et liv. Harald Martin Hammarli (tidl. Johnsen) fikk diagnosen «uspesifisert vaskulær demens» i 2015. Han var da 74 år og i god fysisk form. Denne boken er skrevet av hans 19 år yngre samboer. Den forteller deres felles historie fra tiden før diagnosen og frem til han flyttet hjemmefra og ble boende på institusjon. Historien består av enkelthendelser som strekker seg over en periode på syv år. Beskrivelsene av de ytre hendelsene ledsages alle av en indre kommentar. Språket er knapt og poetisk. «Lengselen i han. Mot det som var. Friheten. Den gangen han var i stand til å tenke klart. Den gangen han kunne kle seg pent og kjenne gleden over å eie seg selv.» Boken henvender seg til den allmenne leser, helsepersonell, politikere og andre pårørende. Men først og fremst er den en hilsen til en elsket fra en som elsker.
