Å høre lyden av en ugle, møte blikket til en hegre, oppleve gleden ved å komme tilbake til en skog som alltid har vært der - slike erfaringer blir stadig sjeldnere for oss. Naturen er sårbar og truet, men har det også skjedd noe med oss mennesker og vår måte å forholde oss til naturen på? Er vi i ferd med å miste naturen ikke bare i konkret forstand, men også som noe betydningsfullt i vårt eget indre?
Da ugla forsvant er en personlig og filosofisk bok der Arne Johan Vetlesen utforsker det moderne menneskets forhold til naturen. Forfatteren skriver klokt og engasjerende om møter med dyr og mennesker, vandringer i natur og med perspektiver fra filosofi, film og litteratur. I vår tid, antropocen, betraktes naturen først og fremst som noe underlagt oss, ressurser vi kan utnytte, ifølge Vetlesen. Dermed har vi mistet fortroligheten med naturen, den er blitt fremmed og avfortryllet for oss. Dette i kontrast til barnets, urfolks og tidligere tiders naturopplevelse. Boken er en samtidsdiagnose og en innsiktsfull analyse av endringsblindhet og økosorg. Samtidig gir den et håp; forfatteren gir leseren et språk for rike naturerfaringer som kan vise vei til et nytt og forsterket bånd til naturen.
