Til alle tider har fugler hatt betydning for menneskers forståelse av verden. Odins ravner Hugin og Munin holdt ham orientert om det som rørte seg. I Barbmoriket holdt Barbmo-akka telling på trekkfuglene og viste menneskene hvordan fuglene skulle behandles med respekt under jakten. Fuglene var varslere, budbringere mellom levende og døde og tegn på vær i endring. Også i dag kan de forstås som varsler – om natur- og klimakrisen.
Sjøfuglbestandene er i alarmerende nedgang, både globalt og nasjonalt. Boka følger to rødlistede arter med svært ulike historier i møte med mennesker: ærfuglen, eller ea, som i århundrer har søkt menneskers beskyttelse i hekketiden, og krykkja, som i nyere tid har søkt mot kystbyene og blir møtt som en «urban bråkebøtte». Kan disse ulike samhandlingshistoriene gi oss nye perspektiver på flerartslig sameksistens i en tid preget av natur- og klimakrise?
FUGLAN VEIT – med sjøfuglene som veivisere i naturkrisa undersøker mer-enn-menneskelige perspektiver og hvordan fuglenes egne bidrag kan komme til syne i et mangfold av praksiser – i byen og på ytterkysten, i natur og kultur, historisk og i dag. Boka spør hvordan vi kan forstå relasjonene mellom mennesker og fugler, og hva sjøfuglene kan lære oss om å leve sammen i en krise som rammer alle arter.
