En engelsk baron og 300 000 hekkende fugler på Shiant-øyene i Indre Hebridene er utgangspunktet for denne odysseen i sjøfuglenes liv. Ti forskjellige sjøfugler eller grupper av sjøfugler, mer eller mindre vanlige, noen nesten utryddet, blir presentert i ti lett illustrerte kapitler: havhest, lundefugl, krykkje, måke, lomvi, skarv, havlire, havsule, geirfugl/alke og albatross. Samtlige av sjøfuglene som omtales, har relevans for Norge og norske forhold. Boken vil ha betydning innenfor ornitologiske fagkretser, men er også et viktig bidrag til miljøvern, artsbevaring, forvaltning av natur- og kulturlandskap.
«Sjøfuglens skrik» er en populærvitenskapelig bok om sjøfugler. I tillegg til å være en ornitologisk fagbok, er boken et naturhistorisk verk. Den tar for seg hvordan folk har levd av og på sjøfugl i hundrevis av år og brukt dem som kilde til protein, fett og fjær, klær og isolasjon, lampeolje og gjødsel. Den redegjør for sjøfuglers trekkruter og hekkeplasser, hvor de vandrer og hvor de spiser. Den forteller hvordan sjøfugler navigerer og leser vind, vær og jetstrømmer, og hvordan de er en del av et naturlandskap, men er truet av menneskelig aktivitet og forurensing.
Boken viser også hvordan sjøfugler har preget poesi og tenkning verden rundt, og inspirert til poesi og prosa, sanger og sagn. Med en mengde sitater og referanser skildrer den hvordan sjøfuglene har nedfelt seg i filosofi, teologi, mytologi og folketro, fra Kina og Europa til indianere på Newfoundland og evenker i Sibir.
