Boken undersøker hvilken avtalepart som må bære risikoen for en villfarelse forut for enhver kontraktsinngåelse. Den gir en utførlig rettsvitenskapelig og alminnelig obligasjonsrettslig analyse av opplysningsplikten, undersøkelsesplikten og ansvaret for uriktige og villedende opplysninger. Analysene er bredt anlagt, og håndterer et meget omfattende rettskildetilfang. Fremstillingen gir også et viktig bidrag til forståelsen av de avtalerettslige ugyldighetsreglene og den ulovfestede lojalitetsplikten.
Av typetilfelleorienterte problemstillinger som behandles nærmere, gis det blant annet analyser av «som den er»-tilfeller, privatrettslige og offentligrettslige (rådighets)begrensninger, enkelte EØS-rettslige analyser og en analyse av forholdet mellom avtalen som mangelsgrunnlag og lov- og ulovfestede mangelsgrunnlag. I boken analyseres også de kontrapreklusive reglene.
Boken gir dessuten et rettsvitenskapelig bidrag til den alminnelige obligasjonsretten som teoretisk rettsdisiplin. Den gir et forslag til hvordan man kan konstruere og bruke alminnelig obligasjonsrett som rettsgrunnlag og retningslinje i rettslig argumentasjon.
Boken er en betydelig omarbeidet versjon av forfatterens doktoravhandling. Den vil ha interesse for både advokater, dommere og rettsforskere.
