Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 600 milliarder kroner årlig. Anskaffelsene er opphav til en rekke juridiske tvister som involverer jurister og advokater, og som håndteres både i og utenfor domstolene. Når norske oppdragsgivere (som kommuner, staten, selskap eiet av disse o.l.) kjøper noe, må anskaffelsen som hovedregel settes ut på anbud, slik at alle private leverandører kan inngi tilbud på den. Dersom en oppdragsgiver derimot ikke setter anskaffelsen ut på anbud, foretar oppdragsgiveren en såkalt ulovlig direkte anskaffelse. Kontrakten skal da, på nærmere vilkår, kjennes «uten virkning», uten hensyn til kontraktspartenes vilje. Regelen om «uten virkning» ble innført i norsk rett i 2012, gjennom implementeringen av EUs håndhevelsesdirektiv for offentlige anskaffelser. Siden regelen ikke fantes i norsk rett fra før, har den medført stor usikkerhet, både når det gjelder vilkårssiden for «uten virkning» og «uten virknings» nærmere innhold, altså hva det betyr for kontrakten og rettsforholdet mellom kontraktens parter at kontrakten kjennes «uten virkning». Boken er et praktisk rettet bidrag til å avhjelpe denne usikkerheten, ved at bokens tema er vilkårene for, og rettsvirkningene av, at en kontrakt om en offentlig anskaffelse kjennes «uten virkning» av domstolene, jf. anskaffelsesloven § 13. Boken vil være av stor interesse for advokater og oppdragsgivere, men også domstoler, akademikere og andre som befatter seg med offentlige anskaffelser.
