I norsk privatrett vil de fleste jurister vende seg mot erstatningsretten når det oppstår spørsmål om monetære sanksjoner. Erstatningskrav vedrører kompensasjon for økonomisk tap eller såkalt ikke-økonomisk skade. Det er bred enighet i teorien om at erstatningskrav ikke virker tilstrekkelig effektivt på immaterialrettens område og tilgrensende rettsområder. Denne manglende effektiviteten skyldes bl.a. vansker knyttet til bevis for tapets omfang.
I boken gjør forfatteren nærmere rede for erstatningskravets manglende effektivitet i tilknytning til det markedsføringsrettslige etterlikningsvernet, for deretter å analysere hvorvidt berikelseskrav kan bedre sanksjonssystemets effektivitet.
Berikelseskrav er en samlebetegnelse for det forfatteren kaller vederlagskrav og vinningsavståelseskrav. Vederlagskrav er krav på rimelig vederlag for den urettmessige utnyttelsen, uten hensyn til om krenkede har lidt økonomisk tap. Vinningsavståelseskrav går ut på avståelse av den (netto) vinning som krenkeren har oppebåret ved rettsbruddet. Spørsmålet om berikelseskrav som alternativ til erstatningskrav har de siste årene fått økt oppmerksomhet i norsk teori. Likevel er det relativt sparsomt med teori om emnet, og boken er et solid bidrag til diskusjonen.
Boken vil være av interesse for advokater, patentkontorer, varemerkeorganisasjoner, opphavsrettsorganisasjoner og jurister som arbeider med erstatningsrett.
