Hva innebærer det egentlig at finnmarkingene ble eiere av sin egen natur og sine ressursområder i 2006 – og har det gitt den lokale innflytelsen loven bar bud om?
Finnmarksloven og Finnmarksallmenningen gir en grundig og kritisk gjennomgang av forvaltningen av land og naturressurser i Finnmark – fra historiske ordninger og begynnende statlig styring til dagens rettskartlegging og forvaltningsregime. Med utgangspunkt i forskningsprosjektet GoSápmi analyserer forfatteren hvordan rettigheter til jord og ressurser er blitt forstått, fordelt og praktisert gjennom tidene – med størst vekt på dagens ordninger.
Sentralt står spørsmålet om Finnmarksloven faktisk oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, særlig etter ILO-konvensjon nr. 169 og SP artikkel 27. Har samiske og lokale rettigheter blitt anerkjent i praksis – og hvilken rolle spiller Høyesterett i denne utviklingen?
Boka fungerer både som en faglig analyse og som et tilgjengelig oppslagsverk over gjeldende rett. Samtidig peker den fremover: Trengs det endringer i lov eller forvaltning for å sikre mer rettferdige, legitime og mindre konfliktskapende løsninger?
Dette er en bok for jurister, beslutningstakere og alle som vil forstå hvem som egentlig har retten til land og natur i Finnmark.
