Norsk militærbistand etterspørres i krigssituasjoner utenfor Norge. Beslutninger om hvordan Norge skal delta militært i krig og væpnet konflikt må være grundig funderte og konsekvente. Bør norsk krigsdeltakelse formelt besluttes ved åpne vedtak i Stortinget, eller bør regjeringen beslutte dette alene i konsultasjon med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen?
Drøftelsen i denne boken tar utgangspunkt i Grunnloven § 26, med fokus på forholdet mellom Stortinget og regjeringen. Spørsmålet er hvilke begrensninger § 26 første og andre ledd pålegger statsmaktene ved beslutninger om krigsdeltagelse. Norske militærbidrag i Libya, Irak og Afghanistan brukes gjennomgående som eksempler.
Hvordan skal Grunnlovens grenser trekkes i det enkelte tilfelle? Hvordan bør reglene utformes og forbedres i lys av praksis? Formålet med boken er å belyse spørsmål ved tolkningen av Grunnloven og motivere til diskusjoner om den.
