«Menneskerettsbrudd» er for ofte blitt en tom frase uten reell mening. Diskusjonen blir tidvis anti-intellektuell fordi man hevder at verdier er universelle som åpenbart ikke er det. En multikulturell, splittet og polariserende verden trenger en grunnleggende omforent etikk. Menneskerettighetene kan slik fortone seg som et svar: En felles etisk referanse i til dels bindende juridiske former.
Men menneskerettighetene står i fare, og trusselen kommer ikke bare fra land som daglig tramper over grunnleggende rettigheter. Når menneskerettsorganer, aktivister, og domstolen i Strasbourg inflaterer og trivialiserer menneskerettighetene, risikerer de å miste sin legitimitet og oppslutning i befolkningen. Sterke røster i land som sto sentralt i å etablere de grunnleggende FN-konvensjonene og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, uttrykker ofte skepsis til vidtgående tolkninger uten forankring i det landene opprinnelig sluttet seg til. Dette gjelder for eksempel Storbritannia, Nederland og Danmark.
Denne boken er skrevet for et allment samfunnsengasjert publikum som ønsker å forstå mer av det som skjuler seg bak etiketten «menneskerettigheter». Har multinasjonale aksjeselskaper menneskerettigheter? Hva med dyr? Kan ikke en politimann true en kidnapper for å redde et barn i åpenbar livsfare? Forfatteren tar menneskerettighetene på alvor ved å påpeke en rekke paradokser i menneskerettrettsjussen og spenninger til de demokratiske og politiske prosessene som ellers kjennetegner en rettsstat.
