Denne boken drøfter og sammenligner systemene for overprøving av forvaltningsvedtak i Norge, Sverige og Frankrike.
Overprøving av forvaltningsvedtak skjer i Norge hovedsakelig i forvaltningen selv, i form av forvaltningsklage. Svært få vedtak bringes inn for kontroll i de uavhengige domstolene. Dette står i kontrast til enkelte andre land, hvor domstolene kontrollerer forvaltningen langt hyppigere. I denne boken er det norske systemet for overprøving av forvaltningsvedtak sammenliknet med det svenske og franske systemet, som har egne forvaltningsdomstoler. Prosessen for disse domstolene er tilpasset overprøving av forvaltningsvedtak ved omfattende innslag av skriftlighet og ved at dommerne har et større ansvar for sakens utredning, slik at partene ofte klarer seg uten advokat og de merutgiftene juridisk bistand medfører.
Sammenligningen med Sverige er valgt fordi det som naboland har samfunnsforhold som ligner våre, samtidig som forskjeller mellom norsk og svensk rett bidrar til å sette vårt system i perspektiv. Frankrike er valgt som representant for den kontinentale rettstradisjon, og har en spesialisert og proporsjonalisert kontroll med forvaltningen. En sammenligning av det norske, svenske og franske systemet egner seg derfor godt til å belyse overprøvingen av forvaltningsvedtak fra sentrale vinkler.
Forfatteren foreslår en domstolsprosess tilrettelagt for overprøving av forvaltningsvedtak, slik at også norske domstoler oftere kan kontrollere gyldigheten av forvaltningens vedtak.
