Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genetisk kartlegging blir en stadig viktigere metode for å kunne gi tilsiktet helsehjelp. Metoden fører imidlertid med seg nye juridiske problemstillinger på tvers av flere rettsområder, for eksempel hvordan plikt og rett til helsehjelp samt beskyttelse av genetiske data skal forstås.
Fremstillingen tar for seg sentrale etiske spørsmål på området og analyserer internasjonale menneskerettigheter, reguleringer fra EU (EØS) og de alminnelige helselover, herunder bioteknologiloven og helseforskningsloven. Forfatteren viser hvordan de ulike reguleringsnivåene anvendes for å komme frem til hvordan persontilpasset medisin er regulert. I tillegg behandles sentrale helserettslige rettigheter og plikter, blant annet forsvarlighets- og informasjonsplikten.
Boken retter seg mot jurister som arbeider med teknologi, helserett og databeskyttelse, beslutningstakere i og for helsetjenesten, forskere, teknologer og helsepersonell som arbeider med persontilpasset medisin og ny teknologi, kommersielle aktører, personer med interesse for reguleringer av nye medisinske metoder, pasienter og pårørende.
