Omstilling til nullutslippssamfunnet, lokal og regional utvikling, ønske om bedring av folkehelsen og reduksjon av de sosiale forskjellene i helse. Evner dagens plan- og bygningslov (2008) å samordne og avveie samfunnsinteresser generelt, og i arealbruk spesielt, slik at disse ambisiøse politiske målene kan nås?
En evaluering av plan- og bygningsloven ble igangsatt i 2014, EVAPLAN 2008. Dette var et tverrfaglig samarbeid mellom jurister, arkitekter, planleggere og statsvitere. Gjennom et mangfold av metoder har disse studert hvordan loven har fungert og fungerer i praksis. Forskerne har særlig sett på byutvikling, regional og lokal utvikling, infrastruktur og folkehelse. Tobindsverket «PBL 2008» presenterer resultatene av evalueringen.
Denne første boken tar for seg bakgrunnen for lovendringene, og hva som var nytt ved pbl (2008), og hvordan ulike samfunnsaktører opplever at den fungerer. Først presenteres planinstrumentene og planredskapene til nasjonale myndigheter, hva det regionale folkevalgte nivået har til rådighet, og til slutt det lokale, folkevalgte nivået. I henhold til loven er det kommunene som er den primære arealmyndighet. Derfor vies planinstrumentene her størst oppmerksomhet.
